Sunn eller besatt?

Når den sunne livsstilen blir litt for mye – hvordan vet man det, og hva kan en gjøre?

I ”disse dager” (ja, referanse til denne tiden etter Covid, samt etterklang av nyttårsforsetter som innen nå, muligens, har gått litt i vasken...) er det mange som sliter med helsa, fysisk og psykisk. Trening og sunt kosthold er noe flere har fokus på nå. Det er tilgjengelig, det er noe å prioritere for å ta vare på seg selv, sommeren er jo også på veg (hallo bikini). Dessverre ser jeg at det for mange blir litt for meget.

Med ”litt for meget” mener jeg at det som i utgangspunktet skal være helsefremmende, blir en stressfaktor, får tvangspreg, eller rett og slett tar opp mer tid og energi enn nødvendig – da både rent praktisk og mentalt.

Det er først nå, i trettiårene, at jeg har klart å finne en god balanse. Et sted hvor trening er en vane, noe jeg liker å gjøre, noe jeg prioriterer uten at det er en stressfaktor, noe jeg kan droppe en dag uten at det preger meg særlig. De som kjenner meg godt vet at jeg har slitt med mitt jeg også. Over femten år med flere runder anoreksi og tilbakefall, depresjoner og angst. Disse tingene har påvirket mine treningsvaner. Tidligere med overdreven og tvangspreget trening (type 20t pluss i uka), og ofte i kombinasjon for lavt inntak av energi. Når jeg nå er på et godt sted, kan jeg se tilbake på hvordan det var å få litt sjokk. Derfor syntes jeg det er vondt å se andre vandre samme sti som den jeg var på. Jeg har nå lenge hatt et veldig fint og avslappet forhold til trening og kosthold: faktisk såpass bra at jeg ble overrasket selv da jeg her om dagen lyttet til en podcast om temaet, og innså hvor lite jeg faktisk tenker over trening og mat nå. Det er ikke lenger dominerende i livet: Det er bare noe jeg gjør. Punktum. At jeg ikke en gang har merket det, ser jeg på et godt friskhetstegn. Livsstilen min går av seg selv og tapper meg ikke for mental energi. Slik ble det imidlertid ikke av seg selv. Å ha det som nå kontra slik det har vært er en ubeskrivelig forskjell. Jeg vet at mange sliter å balanseer den sunne livsstilen sin.

Jeg vet også at det går an å snu en negativ utvikling, og at desto raskere en tar tak – jo bedre.

Jeg har ingen fasit, jeg er ikke en psykolog – men jeg har mye selvopplevd erfaring, erfaring fra kunder og coaching- og PT-utdannelse. Derfor vil jeg gjerne dele noen erfaringer og tanker rundt temaet i håp om at det kan hjelpe en eller annen der ute. Jeg vil adressere: 1) hvordan du kan gå i deg selv og utforske ditt eget forhold til trening og kosthold, og 2) Tiltak du kan gjøre for å snu en eventuell negativ utvikling. (NB! Når jeg sier ”bikker over”, ”negativ utvikling” o.l bruker jeg disse begrepene fordi det utarter seg ulikt for forskjellige mennesker. Noen vil ha et overdrevent fokus på kaloriforbrenning og kaloriinntak, andre på muskelmasse og fettprosent. For flere er det ikke sikkert det en gang er noe konkret som driver dem, men at de rett og slett sitter med litt for sterke følelser og tvangspregede tanker knyttet til livsstilen.)

Hvordan vet du om det du driver med er utelukkende bra for deg?

1) Selv har jeg en fast tankerekke jeg bruker for å sjekke om jeg lever i samsvarer med verdiene jeg har. Jeg ser for meg megselv, femti år frem i tid, - kanskje på et fancy gamlehjem anno 2071 – hvor jeg forteller om livet mitt da jeg var trettito (altså der jeg er nå). Hva husker jeg fra denne tiden? Hva kan jeg fortelle? At jeg hadde rippa armer og six pack, at jeg trente mer enn alle andre jeg kjente, at jeg var dritgod på å spise ”rent” og at fasting var favoritthobbyen…? Eller ville jeg fortelle om familiestunder, om samboeren min og ting vi gjorde sammen, om turer på fjellet, om grilling i hagen og om hvor ofte vi spilte Scrabble (og at jeg selvsagt vant alle disse rundene da… )? Eller for å trekke den enda lengre. Begravelsen min. Hva ville bli sagt i en eventuell minnetale? ”Marte ja…jo hun hadde jo en veldig trent kropp.” Nei. ”Marte var …eh … veldig god til å spise brokkoli.” Nei … Det er ikke slik man blir husket. Jeg vil iallfall ikke bli husket slik.

Noen tankerekker for å utforske deg selv og din situasjon:

1) Hvordan ser din gjenfortelling ut? Er det slik du vil leve?

2) Hvordan reagerer du dersom du ikke får trene på en uke? Går det helt greit? Finner du andre ting å gjøre eller vil du gå rundt med en uro og frustrasjon som er større enn den burde være?

3) Hvordan reagerer du hvis du i en uke ikke har tilgang til kjøkkenet ditt? Kan du klare å ta ting på sparket?

4) Når du bli invitert med på noe – hva tenker du på først da? Må du sjekke hvordan du får flyttet på treningsøkten for å få tid? Må du trene den dagen eller kan du droppe det? Må du trene ekstra senere hvis du avlyser en økt?

5) Du er på trening med programmet ditt, og en venn spør om dere ikke heller skal trene sammen. Hva er reaksjonen din? Er dette gøy, en anledning til å gjøre noe annerledes og samtidig være sosial, eller er det en forstyrrelse, noe som hindrer deg å trene slik DU vil. Kanskje må du trene ”skikkelig” senere? (PS: gjelder ikke deg som trener for å prestere i idrett eller jobber deg motivert frem til en konkurranse. Tenker mest på oss ”normale” mennesker som ikke egentlig ”må” trene slavisk etter program – selv om det er artig det også!)

6) Hvorfor ”må” du trene i dag? Hvorfor ”må” du spise x gram protein hver dag? Hvorfor må du følge med på små detaljer som koster mer energi og tankevirksomhet enn det gir gevinst?

I tillegg til disse tankeeksperimentene bør også disse tingene vurderes: 1) Hvis du bruker aktivitetsklokke – Hvor ofte ser du på den, ikke for å sjekke tida, men for å se på hvor mange skritt du har tatt, hvor mange % av ukas aktivitet du har oppnådd, hvor mange kalorier du har forbrukt osv? - Hvordan ville det være å gå uten klokka? Hvordan ville det være å trene uten klokka? Uproblematisk, kjedelig eller stressende?

2) Ditto kalori/kostholds-apper: - Hvor mye bruker du dem? Hvor nyttig er det, hvor mye glede gir det i.fht hvor mye tid du bruker? Får du det bedre av å fokusere på dette, eller får du også mye unødvendig dårlig samvittighet? - Hvor annerledes ville du spist uten dersom du likevel hadde fokus på sunn mat? Mange spiser bedre uten en app – man kan lærer å regulere inntaket bedre til dagens aktiviteter og slippe å føle seg sulten/sugen senere på kvelden fordi har spist for lite tidligere; mens de på andre dager gjerne spiser mindre i samsvar med en mindre fysisk aktiv dag. Lar du deg styre av en app, overkjører du kroppens egne systemer for energiregulering og vil heller ikke lære deg å ha en livsstil som fungerer på sikt 3) Sosiale medier – må du følge alle dem du du følger? Hvor mye glede får du egentlig av å se Josefine sin flotte rumpe eller Michelle´s flate mage? Ville du egentlig savnet disse profilene? Noen ting er motiverende, andre ting er både og, og så er det noe som er utelukkende negativt å fore hjernen med daglig. Rydd opp i det du eksponerer deg for. 4) Fysiske symptomer på stress/ubalanse - søvnvansker - menstruasjonsforstyrrelser - redusert overskudd - andre endringer du selv merker på kropp og psyke

Kanskje treffer ingen av disse punktene deg; i så fall er det bra! Kanskje treffer noen, kanskje alle? Uansett resultat mener jeg slike tankeeksperimenter er viktige for alle å gjøre en gang i blant. Det er vanskelig å innse når treningsfokuset bikker over til noe mindre sunt. Trening gir oss (nesten) alltid en god følelse etterpå, og da er det ikke lett å tenke seg til at det du driver med ikke er godt for den mentale helsa. Trening er bra for psyke og kropp, men det kan, dessverre, også bli for mye selv av de gode tingene.

Hva gjør man da, når det har gått litt for langt?

La oss hoppe 10-isj år bakover. Da jeg etter brudd i nakken sluttet å satset på sykling og trening gikk over til å bli "bare en hobby", så jeg over treningsopplegget mitt og innså at treningsmengden var tilnærmet lik som før. Mye mer trening en ”nødvendig” med tanke på å være i god form, helsegevinster osv. Mye mer trening enn noe som ville være holdbart på sikt dersom jeg så for meg et liv med andre enn tohjulingen som samboer. Jeg merket også at trening alltid var første prioritet. Alt sosialt, alle forelesninger og jobb-skift var ”ting jeg måtte få unna” og finne tid til rundt treningen. Som et puslespill der treningsbrikkene legges først, med superlim, og alt annet må passe inn rundt, selv om geometrien ikke tillater det. Et annet ”faresignal” var å sitte på forelesning (senere skulle dette også følge meg inn i arbeidslivet) å skrive ned treningsplaner og økter, stryke over, endre på, justere, kanskje den øvelsen er bedre enn den andre, lytte med et kvart øre til det som ble sagt mens jeg utålmodig ventet på at timen skulle ta slutt slik at jeg kunne få trent. Og på selve treningen handlet det oftere og oftere om å få ”krysset det av” – få det unnagjort slik at jeg slapp å tenke mer på det, den dagen. (Utenom at jeg selvsagt, allerede kort tid etter trening, igjen var i gang med å flisespikke på neste dags økt).

Å bryte et slikt mønster er nesten umulig. For meg endte det i en sykkelulykke og nakkebrudd. Og jeg skulle gjerne sagt at denne hendelsen snuddet det for meg. Dessverre ble det ikke slik. Selv med nakkekrage på ”måtte” jeg ut å gå tur, flere timer daglig, og var enda mer restriktiv på maten. For meg utviklet det seg til et anorektisk tilbakefall. Jeg kunne ikke lenger trene; og dermed ble kontroll av mat den nye greia.

I senere tid har jeg kunne bruke erfaringene til å følge med på egen utvikling og fange opp potensielle mønstre. Mange av de tingene jeg gjorde, og fremdeles gjør, for å bli frisk og holde meg frisk er nyttige verktøy for alle: syke eller ikke.

Det viktigste jeg har gjort selv er å praktisere ”motsatte handlinger”.

Aller først må en innse at det er nødvendig å gjøre endringer. Situasjonen trenger ikke være like ekstrem som den jeg beskriver. Det kan være at du bare bruker litt mer tid enn du egentlig har på trening, eller at du vier kosthold/trening mer tankevirksomhet enn du ønsker. Uansett hva situasjonen er – det viktigste du kan gjøre, mener iallfall jeg, er å praktisere ”motsatte handlinger”.

A. Sett deg ned og se over uka som kommer. Hvordan ser den ut mtp det du sliter med? Hva kan du endre på? Hvordan ville denne uka sett ut dersom du kunne fylle den med de tingene din fremtidige gamlehjemsbeboer vil huske? Begynn i det små. Og finn små, enkle, gjennomførbare ting å gjøre hver dag. En liten fem minutters innsats daglig vil på sikt bidra til å bryte mønsteret.

B. Identifiser den adferden som er med på å vedlikeholde mønsteret du ønsker å bryte. (Du ønsker f.eks å kunne si deg ferdig med styrkeøkta etter øvelse nummer fem uten å tenke på alt annet du kunne gjort i tillegg) C. Finn frem til en rekke aktuelle ting du kan gjøre: motsatte handlinger fra det du ellers ville gjort (I treningsplanen – boka, eller appen, eller huskelappen på mobilen – skriver du dette ned: ”Ferdig gå hjem ” eller ”Fokus på kvalitet > kvantitet”) D. Planlegg: bestem deg hver dag for en liten ting du skal gjøre den dagen. Alt fra å ha påminnelser til deg selv, til å inkludere ting du ellers har forsaket fordi tiden ble brukt på trening. Kostholdsmessig – inføre små mengder av ting du har unngått, for å bevise at det faktisk ikke er farlig. E. HOLD DETTE VED LIKE OVER TID.

Tilrettelegg for deg selv ved å fjerne/redusere ting som påvirker deg i negativ forstand. Kanskje kan du ta en av ukas løpeturer uten klokka? Hva er det værste som kan skje? Selv om du vil mange tall og målinger, har kroppen fått verdifull fysisk trening. Kanskje får du en annen opplevelse av turen også? Samme med kostholdsapper – prøv en uke uten. Den er jo alltids der å vende tilbake til.

Kun handlinger fører til endringer. All verdens motivasjon, kunnskap, og positive tanker vil i seg selv ikke utgjøre en reell forskjell med mindre du gjør praktisk handlinger.

Kun handling (gjentatte av dem!) vil føre til forandring. Som igjen vil gi motivasjon. Tenk på denne mentale treningen som fysisk trening. Kontinuitet og hyppighet og progresjon: alle de samme tingene gjeler.

Ved å gjøre bestemte handlinger igjen og igjen, vil det bli enklere. Neuroplasticity can be viewed as a general umbrella term that refers to the brain's ability to modify, change, and adapt both structure and function throughout life and in response to experience. Det skjer endringer i hjernen; handlingene blir til en vane; vaner koster nesten ingen energi sammenliknet med bevisste handlinger.

”Å finne balansen” er en evig prosess; ikke en destinasjon.

Tingene som tynger på hver side av skalaen er ikke konstanter, de vil alltid endre seg. Dermed er også balansekunsten et pågående prosjekt du må ta ansvar for. Helse måles ikke i treningstider og makrofordeling. Den bør kanskje ikke måles med tall i det hele tatt. Se heller på alle aspektene i livet og forsøk å leve på en måte som gjør at du trives så godt som mulig innenfor alle disse: fysisk helse, mental helse, emosjonell helse, sosialt samspill, omgivelser generelt osv.