Spiseforstyrrelse: hvordan kan jeg hjelpe?

Spørsmålsrunde del 2 skulle handle om spiseforstyrrelser, forholdet til mat, kropp og trening, og tips til en sunn balansegang. Da jeg nevnte dette på en Insta-story, fikk jeg ganske mange flere spørsmål & henvendelser enn jeg hadde trodd. Og, da jeg begynte å svare på disse, ble jeg litt overveldet selv; Det gjør meg oppriktig vondt å se hvor mange som sliter i det skjulte. (For det er faktisk slik at de aller aller fleste med en spiseforstyrrelse er normalvektige, eller overvektige). Uansett ...

det ene spørsmålet som gikk igjen, i en eller annen form, handler om hvordan en kan hjelpe en som sliter

Svaret mitt ble ganske langt, så jeg tenkte derfor å dele kun det i dette innlegget. Jeg har brukt egenerfaring, samt generelle råd til å lage denne informasjonsgrafikken. Jeg vil imidlertid understreke at ingen to personer med den éne samme diagnosen opplever det likt. Dette er først og fremst mine erfaringer. En siste ting før jeg kommer med et stort oppgulp av råd: sjekk ut ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser) sine nettsider, og også gjerne podcasten "Uforstyrra" for gode råd, og ikke minst ressurser.

h

Her har jeg tatt utgangspunkt i de positive opplevelse av støtte. Derfor vil jeg poengtere at jeg som syk ikke utelukkende ble møtt med støtte og forståelse. Langt der i fra. Men å trekke det frem i lyset, tenker jeg er lite konstruktivt. En bør imidlertid være klar over hvor sammensatt det er, at de fleste er redde for å få kjeft, kritikk eller bli påført skam. Møt vedkommende med respekt, nysgjerrighet og åpenhet, fremfor kritikk og "velmenende råd som vedkommende uansett ikke klarer å ta i mot." For en med en aktiv SF er alt som kan oppfattes som en trussel mot spiseforstyrrelsen noe en vil unngå.

Jeg håper dette var nyttig? Setter pris på om du liker og/eller deler dette innlegget. Ikke så mye for min egen del, jeg er ikke så opptatt av å få flest mulig følgere (da burde jeg vel i såfall legge ved et før og etterbilde av meg selv, helst med rumpa stikkende ut, i kledd biking og duck face...) - men fordi såpass mange sliter eller kjenner noen dette angår. Alle de årene (et halv liv) jeg har slitt med dette, ønsker jeg virkelig å kunne bruke til noe nyttig.

Kjenner du noen som sliter? Hvordan forholder du deg til dem og situasjonen? Er du selv en som sliter med dette? Hvordan opplever du at de rundt deg forholder deg til situasjonen?