Såg du debatten på NRK i går?
Dersom du er opptatt av ernæring, vekt og/eller helse, tipper jeg ja. For det handlet om dette i går. På en måte. Det handlet om fasting. Før jeg skriver noe mer om temaet og mine små, ubetydelige tanker om det, vil jeg bare nevne at jeg er litt skuffet over NRK. Det virker, for meg, som om underholdning og drama er viktigere, enn å spre god og viktig informasjon. Dette er en debatt-sending, så skjønner at en ønsker diskusjon - men da må temaet presiseres og en konkret problemstilling formuleres. Slik det var nå var det kaotisk - det handlet om alt og ingenting, om Marit Kolby og de “fastefrelse” versus resten. Om målet var å opplyse Ola Nordman om hvordan han bør spise, da feilet programmet. Dette spredde enda mer forvirring - for konklusjonen var: “Fasting KAN være bra for helsa og for vektreduksjon, men ikke nødvendigvis, vi vet ikke nok, men mye peker på det, men man trenger ikke faste veldig lenge eller veldig ofte. Og hvis man er gravid, har diabetes, er eldre, eller har spiseforstyrret historikk - da bør man ikke faste. Det er best å spise 1-3 måltider. Men spiser du bare ett er det vanskelig å dekke næringsbehovet, men det fungerer veldig godt å spise få måltider for da får tarmen fred, men det kan være ugustig også i noen tilfeller … Følg norske kostråd! Ja! De er bra! Men ikke spis så ofte, da.” Altså…what!?
Det eneste disse ekspertene var enige om var at frokost ikke er nødvendig å tvinge i seg for dem som ikke er sultne på morgenen. Av en halvtimes debatt hadde jeg håpet på mer fruktbart resultat …
Saken de skulle diskutere var fasting - om hvorvidt det er bra eller ei. Så langt, så bra. Men hvorfor ikke presisere litt mer?! Er fasting bra for … hva da?
Her snakket Marit Kolby mye om fasting for bedre helse, mens mange av de andre snakket om fasting som middel for å gå ned i vekt og restriktere kaloriinntaket: dette er ikke samme sak, så hvorfor diskutere det i én debatt?
For dem som ikke har sett debatten eller fulgt diskusjonen det siste året:
- det handler som sagt om fasting, og om Marit Kolbys bestselgende bok om temaet. “Hva og når skal vi spise”. Kort sagt består hennes råd av å spise færre og større måltider, slik at en spiser seg god og mett på ordentlig mat. I tillegg viser hun til helsegevinster av fasting, og forklarer hvordan det å forlenge nattefasten er en enkel måte for de fleste å oppnå helsegevinster. I stedet for å spise med en gang du står opp, venter du litt - slik får du fastet i noen timer sammenhengende. Eller du kan spise dagens siste måltid litt tidligere, og ingenting småspising før du legger deg. I tillegg til helsebringende effekter, vil dette for mange også være positivt rent mentalt: når du spiser 2-3 større måltid hver dag og ikke har mange mellommåltid vil du tenke og stresse mindre rundt mat. Rent fysisk nevnes blant (mye) annet: mer stabilt blodsukker / bedre blodsukkerregulering, bedre appetittregulering og bedre fordøyelse/mindre mageproblemer (særlig for dem med irritabel tarm).
Jeg synes, rent personlig og etter å ha satt meg ganske grundig inn i dette, at det ligger mye i det. Og jeg, personlig, merker at min mage trives mye bedre med lenger tid mellom måltidene, og dermed også færre måltider per dag. Samtidig synes jeg det er litt vanskelig å snakke om, skrive om, og generelt anbefale folk å faste - for jeg vet og har erfart, at spising handler om mer enn ernæring og mat, at å innføre regler og regimer kan utvikle seg til noe ganske skummelt, og om ikke skummelt - så veldig begrensende mtp livsskvalitet. Mitt råd til deg som har fulgt med på “fastetrenden” er å tenke deg godt om før du begynner på noe.
Jeg tror at for de aller aller fleste er det nok å vite at:
å spise lite og ofte, er ikke nødvendig - verken for vektregulering eller for å “holde forbrenningen i gang” (Spoiler: den har aldri stanset..!)
å spise større måltider litt sjeldnere, kan være befriende - du vil bruke mindre ting og energi på å tenke på mat!
å la fordøyelsen få fred, hjelper for veldig mange godt på mageproblemer som irritabel tarm
det er ikke farlig å være litt sulten - så lenge du ikke alltid er sulten fordi du aldri tillater deg å spise nok. Det er ikke slik at du MÅ skynde deg å spise med en gang du kjenner tegn på sult. Du tåler faktisk å vente en times tid, lage skikkelig mat og spise den. Å spise en proteinbar i farta, løser egentlig ingenting!
det ikke finnes noe fasit! Du MÅ ikke faste, bare fordi det er “inn”. Du må ikke faste for å være sunn. Fasting er en av flere ting man KAN gjøre for helsa. … og dersom du tror fasting kan utløse noe negativt for deg med tanke på mental helse, matglede, matfrihet osv - da er det ikke sunt for deg
Slik jeg ser det, kan det å faste (her snakker jeg om å forlenge nattefasten slik at en f.eks spiser mellom kl 12 og kl 18) være:
… positivt dersom man:
har en tendens til å småspise mye (og ikke egentlig synes det føles så bra)
sliter med magen/fordøyelsen - gi det en sjans og se om det kan lindre.
tenker og stresser mye rundt mat - å spise mer og sjeldnere kan virke befriende ved at man ikke føler man må begrense seg når man først spiser.
lærer seg å spise NOK og næringsrikt - da vil søtsuget også forsvinne
ønsker eller trenger bedre apetittregulering/kontakt med sult & metthets-følelse
ser på dette som befriende; færre regler
… negativt dersom
fasting blir strengt og tvangspreget, og noe du ser veldig sort - hvitt, slik at du ikke kan bryte det hverdagslige mønsteret uten ubehag/misnøye (f.eks felles familiefrokost på syttende mai, eller en uplanlagt kebab på vei hjem fra julebord)
du faster utelukkende for vektens del
du er småspist om ikke får i deg nok næring - både mtp energi og næringsstoffer
det bety flere regler, ikke færre
det betyr mer stress, og ikke mindre
du er veldig fysisk aktiv, eller trener målrettet for prestasjon
det betyr at du kompenserer ved å spise “usunt” som belønning for å ha fastet
du ikke klarer å innfri kostholdsrådene på så få timer/måltid: f.eks 3 porsjoner meieriprodukter, 5 om dagen, omega-3, osv.
Energiinntak: spiser du 2 måltid til dagen, må du enten spise mye, eller kaloririkt. Å tilføre kroppen nok energi på relativt få måltider krever at en kan litt om ernæring slik at en kan legge til kaloritette matvarer som nøtter, frø, saus, olje, smør, osv.
Jeg synes det er vanskelig å skrive godt om dette temaet. fordi jeg vet at de som leser dette, leser de samme ordene, men legger ulik betydning i dem.
Det er også vanskelig fordi størstedelen av befolkningen er overvektige - overvekt er faktisk vanligere nå, enn hva normalvekt er. Samtidig øker antallet av dem som sliter med spiseforstyrrelser. Og å faste er ikke noe en skal “tukle” med uten å i utgangspunktet være på et greit sted mentalt.
Å ha regler for når man kan og ikke kan spise, er for noen med en spiseforstyrrelse, en stor potensiell trigger for tilbakefall, forverring eller vedlikehold av spiseforstyrrelsen.
Og jeg snakker ikke bare om en klinisk diagnosert spiseforstyrrelse - jeg mener forstyrret spising; spising som oppleves som vanskelig, som noe man stresser mye over; spising som ikke handler om å tilføre kroppen det den trenger, men heller om å takle følelser, om et spisemønster preget av tvang og regler. Enda flere regler er ikke løsningen. På den andre siden er det dette med å tørre å spise nok - noe mange sliter med. Spiser du NOK til et måltid, og spiser du generelt bra mat - da vil du slippe mye av tankene rundt mat, du vil ikke oppleve søtsuget, og på den måten vil du få mer frihet rundt mat. Slik opplever iallefall jeg det: at ved å spise 2-3 større måltid, “tør” jeg å spise nok til å bli skikkelig mett, som igjen gjør at jeg er tilfreds og ikke bruker døgnets øvrige timer til å tenke og gruble over mat. Jeg kunne imidlertid aldri gått fra anoreksi til der jeg er i dag. Jeg måtte bli frisk først - mentalt og fysisk. Og per i dag, anser jeg meg ikke for en “faster”. Jeg har ingen regler for når jeg skal spise og når jeg ikke skal spise. Jeg vet bare av erfaring og eksperimentering at jeg føler meg bedre når jeg spiser godt, og at jeg spiser bedre når det går litt lenger tid mellom hver gang. For MEG betyr det mindre pes og mat, bedre kontakt med sult & metthet.
For meg betyr det mer frihet og mer matglede.
Samtidig er det ikke begrensende: jeg kan spise frokost hvis jeg har lyst på eller er sulten, jeg kan spise etter kl 20:00 hvis dagen utfolder seg slik at det passer best. Jeg føler meg ikke fanget av noen regler. Jeg tar ikke tiden på hvor lenge jeg går fra kveldens siste måltid til neste dags første.
Viktigere enn om hvorvidt fasting er bra eller ei, synes jeg denne diskusjonen viser hvor mangelfull kompetansen er når det gjelder å videreformidle kunnskap; en står på sitt (faste er frelse) og en annen på sitt (de norske kostholdsrådene er mer enn gode nok) - uten vilje til å gå utenfor det en selv ser på som riktig. Det er også tydelig at ingen vet hvordan man skal kommunisere med befolkningen (ikke til de få du som ernæringsfysiolog har som kunder, men hele befolkningen!). Hvem skal man høre på? Hvor skal man hente informasjon? Og hvordan skal man som fagperson ordlegge seg for ikke å gjøre de som sliter med mat enda sykere, og samtidig nå ut til dem som trenger informasjon? Og en siste ting - de norske kostholdsrådene ... de er greie nok de, men hvor mange kjenner til dem? Veldig få klarer å ramse opp mer enn 1-2 av disse ... Kommunikasjonen er ikke god nok. Kanskje er det fordi det kommuniseres for mye, fordi informasjonen er over alt - på sosiale medier, i podcaster, i avisene, i bokhyllene ... og det er så mye informasjon at for en som ikke kan noe om ernæring må det å skulle sette seg inn i dette være som å lære seg et nytt språk. Og -- hvem gidde det? Da tar jeg meg heller en bolle.
Comments