I anledning 8. mars og kvinnedagen - la oss ta en liten titt på hvordan trening for kvinner har utviklet seg gjennom tidene. NB! Det meste av dette er trendene fra USA, rett og slett fordi det var mye mer tilgjengelig informasjon om dette, enn om i Norge.
1900-1920: Stretching og gjesping
I begynnelsen av 1900-tallet var stretching greia for kvinner. (Kanskje en tidlig start på den senere yoga-bølgen?) Og så noe ekstra gøy! Trenden i 1910 var … gjett da vel? … GJESPING. Gjesping var ansett som god trening for lungene. Legen Emil Bunzi uttalte at
“gjesping aktiverer alle respirasjonsmusklene - helt fra brystet til halsen - og er derfor den beste måten å styrke dem på. Hans anbefaling: 6-8 gjesp, etterfulgt av svelging etter hvert gjesp. (1)
Valg av bekledning for fysisk aktivitet gir et godt bilde av synet på trening. 1920-talls kvinnens “trenings outfit” besto oftest av: kjole, høye hæler og perlesmykker.
30- og 40-tallet: Galmour
Før 1930 var ikke trening noe de fleste "drev med" bevisst. Dette tiåret brakte imidlertid med seg øvelser med egen kroppsvekt, med maaaaaange repetisjoner, og ofte, dessverre, også med fokus (og tro på) punktforbrenning (se snutten under her for å lære hvordan du - på 1930-tallet i USA - kan forbrenne bort sideflesket).
Det (udugelige) rådet om gjesping, var ikke lenger i fokus. Sigarett-røyking derimot! Det var noe man trodde var helsebringende (sannsynligvis mye pga propaganda fra sigarettprodusentgne) og mange sigarettpakker innehold små kort med treningsøvelser slik at en kunne røyke og trene samtididig. Klesmessig var også treningsstilen en stor endring fra tidligere. Hippest var korte "one piece"-drakter liknende dagens turndrakter, og de høyhælte skoene ble ofret for mer treningsvennlige sko.
50-og 60-tallet : "Move Your Body"
Det skjer et skifte på denne tiden. Tidligere, og godt inn i 1950-tallet var trening noe kvinner ble frarådet - det kunne gjøre dem sterile, eller til og med lesbiske (gud forby). I California blir det som kanskje kan ansees som USAs første helseklubb åpnet, og over hele landet åpnes flere slike treningssentre. Utstyret på helselklubbene - apparater og frivekter - var starten på det utstyret vi nå har på alle treningssentre. Men dette var forbeholdt mennene. For kvinner skulle det trenes med egen kroppsvekt, og etterhvert også med rockering (som jo faktisk er effektiv trening for kjernen - dog ikke slankende som de antok da)
Ordet "aerobics" ble for første gang tatt i bruk i 1968 av legen Kenneth Cooper da han publiserte en bok med denne tittelen. Han uttalte at:
"Aerobics is the most effective physical fitness plan ever for men and women."
For første gang var det akseptabelt og til og med oppfordrer at kvinner skulle svette (noe så ekkelt...?!) på trening.
Egenpleie tredde også frem på denne tiden. Blant annen ble hjemme-massasje vanlig å bruke: som regel en treball eller rør med tagger (litt som dagens foam rollere?!). I tillegg til å virke avslappende, skulle dette være nyttig for vektreduksjon og oppstramming.
Klesmessig er damene mer "sporty"og bruker med glede trikot-lignende drakter i bomull (gjerne med krage!). Dette endret seg imidlertid i overgangen til 1960 da "spandex" tok over. (Noe som fremdeles, ofte, er tilfellet nå - bare at det gjelder tight og ikke trikot - iallfall for de fleste av oss ... enn så lenge
70- & 80-tallet
Nøkkelord for denne tiden: Step-timer, aerobics, leggvarmere og tights. Jane Fonda, Richard Simmons, "Let's get Physical"av Olivia Newton John.
Det var først nå, på syttitallet, at det ble vanlig å "ta seg en joggetur. Jazzercise gjorde også sitt inntog mot slutten av 1970-tallet. Dagens treningshverdag inneholder fremdeles disse to: jogging og jazzercise (aerobics), og trening til musikk.
På denne tiden begynte fitness-sporten så vidt å blomstre, med konkurranser som "Pro Bodybuilding" med deltakere som du kanskje kjenner igjen navnene på: Bill Pearl, Arnold Schwarzenegger, Franco Columbu og Lou Ferrigno. (2) En del kvinner lot seg inspirere til å løfte vekter og i 1980 ble den første fitness-konkurransen for kvinner holdt. Kvinner som Bev Francis, Carla Dunlap og Cory Everson var med på å etablere en ny "look" for kvinner, men det var ikke før på nittitallet at det var "akseptabelt" for kvinner å bygge muskler.
Syttitallet brakte også med seg den første slankepillen - Dexatrim. Grapefrukt-dietten var et annet, vanlig, virkemiddel for vektreduksjon. En annen trend var å ta badstu - men ikke slik (de fleste av oss...) gjør det i dag. Fullkroppsdrakter i plast ble hyppig brukt for å "svette av seg kiloene"
Når kvinnene ikke satt ikledd plast i saunaen - gikk de oftere of oftere kledd i sporty klær, som trikot, gjerne med beltet, tight og leggvarmere. Til tross for sporty bekledning, var det ikke normal å trene uten full sminke og stylet hår (gjerne krøllet og med et hav av hårspray). En banebrytende oppfinnelse fra denne tiden må også nevnes: Sports BH!
1990 - Mage, rumpe, lår
Tenk TV-shop; duppeditter for trening av innside lår, The Thigmaster, masse gimmicks. Med andre ord - voksende interesse og marked for trening, helse og kropp (dessverre var nok sistnevnte mindre I fokus enn de to andre - så dagens bilde er kanskje ikke SÅ ille? Jo visst er det fokus på kropp, men helseaspektet er bedre kommunisert og allemannsviten) noe som fører til en eksplosjon av treningstrender; spinning, rulleskøyter, stepklasser, Zumba, Barre, Kickboksing og egne gruppetimer for mage-rumpe-lår. (Flere av disse trendene har overlevd til vår tid.) Og! Ab-wheel ble lansert på denne tiden. Denne finner du nå på de fleste treningssentre (jeg har faktisk en slik støvsamler i gangen). Yoga-studio begynte også å dukke opp
på denne tiden etterhvert som folk opplevde effektene av dette og interessen steg. På kostholdfronten ble slanke-shaker-er vanlig. (Særlig "Optifast" i USA - etter at Oprah fortalte at det var takket være denne at hun gikk ned sine 30 kilo.) Frosn, kalorievennlige, ferdigretter dukket også opp i butikkene.
Hårstrikk, magetopper og rumpetasker var det nyeste innen den aktive kles-mosten. Lyse farger, store og løse genser, tykke & store sneakers var også populært. (Tar jeg helt feil når jeg mener at alt dette -utenom rumpetaskene - har kommet tilbake? Eller sitter jeg fast i nittitallet?). Trikot var fremdeles vanlig, men tights og leggings tok gradvis over.
2000 ... til nå.
Er du gammel nok til å ha lest hittil, er du også gammel nok til selv å reflektere over de siste to tiårene. Min oppfatning er at det aller meste er "vanlig" nå. Så mye er vanlig at ingenting er vanlig. Jeg har venner som bare løper, bare løfter, gjør litt av alt, gjør ingenting. Venner som spiser bare plantebasert, kun kjøtt, lavkarbo, ketogent, paleo, ikke spiser etter klokka 19 og andre som bare spiser mellom 14-20:00. Bekjente som drikker fettkaffe, og bekjente som ikke rører koffein, mennesker med gluten-frykt og selvdiagonisert laktoseintolleranse (for å sette det litt på spissen). I starten av dette år-tusenet vokste det frem stadig flere og flere treningssentre. Personlige trenere ble en ting og stadig mer populært. Fra nittitallets tynne kroppsideal, ble det gradvis mer "inn" å være muskuløs eller synlig godt trent. "Strong is the new skinny" ble manges slagord - noe som i utgangspunktet var fint, men som mistet mye mening og troverdighet når det ble brukt sammen med bilder av jenter med lav fettprosent og diett bestående av torsk og brokkoli. Og bloggene kom. Hvor alle og en hver kunne dele sine enormt gode tips. Sunnifiserte søtsaker ble vanligere. Eggehviter og proteinpulver. Speltlomper og proteinbarer. Fitness-konkurranser gikk fra å være noe sært som rare folk drev med, til å bli til noe veldig mange lot seg inspirere av. Og ikke minst, spre sin nye fitness-religion videre. På et tidspunkt mellom 2009 og 2013-isj var det enormt mange "fitness"-bloggere. Dessverre var ikke alltid den velmenende bloggingen nyttig. Mange av disse slet helt klart veldig med eget kroppsbilde - noe som viste godt gjennom når de delte oppskrifter (uten sukker, med eggehviter og ikke hele egg, uten hvetemel, og helst med akkurat nok protein og ellers fint lite annet). Denne blogg-bølgen døde (heldigvis) gradvis ut, og bare et fåtall finnes i dag - og de fleste av disse er drevet av mennesker med lang fartstid, mye erfaring og kunnskap. Her kan jeg f.eks nevne Pia Seedberg og Maren Erdvik som begge er kunnskapsrike, erfarne, sunne og spreke forbilder med begge føttene godt planta på jorden (eller treningsgulvet om du vil). For meg virker det som om fitness er litt mindre "i vinden" nå enn før, men det kan være at jeg bare har blitt litt gammel og gretten og ikke blokkerer det ut. Nå virker det som om flere trener styrke for å bli sterke, og ikke utelukkende med fokus på "bra kropp" (selv om det ikke er å stikke under stol at dette også er en drivkraft for mange, og det er det ikke noe i veien med. Hvem ønsker vil ikke å se bra ut? Det virker likevel som om estetikk ikke lenger er den eneste motivatoren. Foruten Crossfit, er en annen voksende trend jeg ser (og liker, delvis iallfall) fokus på mobilitet. Flere og flere innser og opplever hvor godt det er med god mobilitet, hvor viktig det er og hvor mye det har å si for velvære, hverdagsaktivitet, smerte-lindring og prestasjon. Den delen jeg ikke er like begeistret for er avkledde yogi-er som bruker instagram-kontoen sin til å vise frem kroppen sin kamuflert bak et motiv om å vise og inspirere andre til yoga. Dette gleder for så vidt ikke bare innen yoga. Det finnes mange gode profiler å følge på sosiale medier, helt klart. Men, dessverre, er det ikke sjelden jeg kommer over treningsprofiler som gir seg ut for å skulle inspirere og lære deg om trening, men som i realiteten bare viser fram kropp - avkledd og ofte i svært unaturlige poseringer.
Instagram er en fantastisk kilde til inspirasjon og kunnskap. For meg er det en svært positiv ting, men det hadde det ikke vært om jeg ikke bevisst hadde sluttet å følge enkelte personer og hashtags. Er du ofte misfornøyd med egen kropp, trening og kosthold? Da anbefaler jeg deg å gå gjennom lista over hvem du følger - se på de siste tre bildene deres og kjenn etter om de gjør deg "glad og motivert" eller øker misnøyen/uroen. Hvis siste: slutt å følge! Mitt beste råd "i disse dager" er å stole på deg selv, trene og spise slik det fungerer for deg, kjøre ditt eget løp, ikke endre på trening og mat bare fordi frøken Bodø er veganer og det har fikset alle hennes problemer, eller at fru Kongsberg sverger til splitt-program og kjøtt. You do you. Selv er jeg en potet i disse dager - litt god til mye, men ikke best i noe. Fordi jeg trives med å trene forskjellige ting. Og det er vel egentlig bare det som betyr noe.
Uansett - dette ble langt. Har du lest helt hit så takk for at du gadd!
KILDER 1) https://www.byrdie.com/womens-fitness-decades#toc-1900s1920s-minimal-effort-machines
2) http://ironplatestudios.com/blog/2019/4/1/the-history-of-women-in-fitness
Comments